Disse reglene ble satt av EU-domstolen i desember 1995, og skapte stor furore i
den  europeiske fotballunionen (UEFA). UEFA-president Lennart Johansson
oppfordret til krig  mot EU-domstolen, men svensken måtte etter hvert gi tapt.

Nylig var det ti år siden Bosman ødela julefreden for Lennart Johansson og de andre
pampene i UEFA.  Også klubbledere rundt om i Europa satte julegrøten i halsen.
Frem til da var det helt og holdent klubbene som regjerte, og bestemte om spilleren
kunne forlate klubben  etter endt kontraktstid. Ordningen, som den gang virket ganske
så normal, virker i dag helt håpløs. Det er så man tar seg i å tenke; ”var det virkelig slik”.

Har så effekten vært utelukkende positiv, eller har spillere og agenter fått for mye makt?
UEFA skal nå ta opp spørsmålet på nytt.
Man skal se på muligheten for å luke vekk negative følger av dommen.
Sol Campbell og Steve McManaman fikk lommene fulle av sedler da de i sin tid lot
kontraktene  gå ut med henholdsvis Tottenham og Liverpool.
Begge var ”born and bread” i sine respektive klubber, men klubbene ble sittende igjen
med svarteper når spillerne fullførte kontraktene før de gikk til Arsenal og Real Madrid.
Spillerne og deres agenter tjente seg søkkrike på overgangen, mens klubbene stod
tomhendte igjen.  ” Vi trente guttene opp til å bli det de er i dag, mens deres nye
klubber overtar ferdige produkter uten å betale” var omkvedet i klubbene.
Sol Campbellog Steve McManaman tjente seg søkkrike på sine overganger, men
begge har også lært  seg at trofaste fans la godt merke til hva som ble gjort. Ingen av
spillerne kan i dag nærme seg sine  gamle lags supportere, uten å sette sitt eget liv
og helse i akutt fare. At duoen, som bare er to av veldig mange lignende eksempler,
i tillegg ikke har vært i nærheten av sitt gamle nivå siden overgangen, er bare et
gledelig faktum for trofaste Tottenham og Liverpool-supportere.